Dette er sakset fra et hundeblad jeg kom over (tror det het Hundekjøreren, Sledehunden eller noe sånt). Gjengis med fare for at far i huset blir litt snurt

Hvorfor er hunder bedre enn menn?
- Hunder har ikke problemer med å vise følelser offentlig
- Hunder savner deg når du er bortreist
- Hunder har dårlig samvittighet når de har gjort noe galt
- Hunder kritiserer ikke dine venner
- Hunder viser at de er sjalu
- Hunder legger ikke skjul på at de vil ut en tur
- Hunder føler seg ikke truet av din intelligens
- Du kan trene en hund
- Det er lett å kjøpe gaver til hunder
- Hunder skjønner "Nei"
- Hunder skjønner når vennene deres ikke kan komme inn
- Hunder innrømmer det nå de ikke finner veien hjem
- Hunder mener det når de kysser deg

Hvorfor hunder og menn er like?
- Begge tar for mye plass i sengen
- Begge har en ulogisk frykt for støvsugere
- Begge føler seg truet av sin egen art
- Begge markerer revir
- Begge er dårlige til å stille deg spørsmål
- Ingen av dem forteller deg hva som plager dem
- De minste har en tendens til å være mer nervøse
- Begge er svært fasinerte av kvinners skritt
- Ingen av dem tar oppvasken
- Begge promper høylydt uten skam
- Ingen av dem legger merke til at du har vært hos frisøren
- Ingen av dem forstår din interesse for katter

Jeg bor i et rødt hus rett i skogkanten. Det er helt supert, kan bare gå rett ut av døra og vips så er vi i skogen. Etter bare noen meter ser vi ikke huset lenger, og det er supert både å trene og gå tur der.

Det er 3 personer som tilhører meg; mamma Linda, pappa Morten og så brodern da, Lasse. Tidligere hadde jeg enda en bror som lignet litt på meg selv. Han het Ponti men ble etterhvert en gammel mann og måtte til slutt gi tapt for alderdommen.

Jeg bruker menneskene mine til å fylle ulike roller for meg. Bror Lasse er den som kommer først hjem om dagen, og han tar meg med ut en tur. Mamma Linda er den som tar meg med på trening, kurs, utstillinger og sånn. Pappa Morten er den beste til å gå skikkelige turer, fyre bål i skogen og dele grillpølser med meg. Det er jo helt supert at jeg har klart å skaffe meg 3 mennesker som kan utfylle hverandre så bra. Fint for meg...

Jeg er nok egentlig litt bortskjemt, men synes vel det er bare rett og rimelig at jeg skal ha min plass i sofaen i TV-stua. Jeg får egentlig ikke lov til å ligge i den andre sofaen, men sniker meg til å legge meg der, spesielt når sola skinner gjennom vinduet. Da blir skinnet i sofaen så varmt og deilig. Jeg er glad i sol og varme, det er skikkelig deilig å steke seg litt i solvarmen. Mammaen min tenker at jeg sikkert synes det er deilig med en dukkert når det er solskinn og varme, men jeg er egentlig ikke så veldig glad i å bade. Synes liksom ikke det blir noe særlig dreis på svømminga, og det gjør det jo ikke noe bedre at alle de 2-beinte ler av crawl-stilen på svømminga mi. Det blir mye plasking, kan man si... Ikke for det, fattern svømmer visst som en skiftenøkkel selv, så han skal kanskje ikke le så høyt. Neida, spøk til side, fikk i rettferdighetens navn mer orden på svømminga nå i sommer.