Mer eller mindre organisert...
Egentrening...

14.september 2009
Ukene flyr, og oppdatering av hjemmeside er vel ikke det som har blitt prioritert høyest her i huset. Dessverre ble store deler av vårsesongen spolert mht til både trening og konkurrering pga et par kranglete mandler. Chat ble fryktelig dårlig etter et kaldt bad, jeg visste ikke at hunder kan få problemer med hovne mandler. Han gikk gjennom flere antibiotikakurer gjennom vårsesongen, og veterinær ordinerte ro. Selvfølgelig ble det litt trening i forbindelse med daglige turer, men lite organisert. Etter sommerferien har vi vært mer i gang igjen, men nå er det ny runde med kjempemandler og ny antibiotikakur. Slik det ser ut nå skal han fjerne mandlene om et par ukers tid. Deretter håper jeg alt skal bli bra.
Motivasjonen, gleden og lysten til å trene hund er i hvertfall tilstede


Mars 2009
Har ikke skrevet på en god stund. Vi er i godt driv med trening, både egentrening og i mer organiserte former. Kjenner på at gnisten og gløden er tilbake, og både 4-beint og 2-beint har det morsomt når vi driver på. Merker godt at den grunnleggende lydigheten ligger på plass, og for hver trening blir både hund og fører mer presise i utførelsen. Har lyst til å forsøke oss på en ny lydighetsprøve utover vårparten. Vi får se hvilke sjanser som byr seg. Vet at Flateby hundeklubb arrangerer stevne i juni, så dersom alt går som vi ønsker stiller vi i hvertfall der.
For øyeblikket er det mest jaktøvelser det trenes på, men vi forsøker å ikke glemme "vanlig" lydighet heller, alt blir så mye enklere når det ligger i bunn... Har trent med hundeklubben en del ganger i vinter. Vi er så heldige at vi har tilgang på en ridehall en gang i uka, deilig å kunne trene uten å måtte tenke på lys, snømåking og vær og vind. Kan tildels være skikkelig krevende å trene i en slik hall, som de fleste andre flatter synes guttebass det er helt greit å subbe innpå en munnfull eller to med hestemøkk


27.01.2009
Se siste nytt, der forteller vi om oppladning til lydighetsprøve i Flatebyhallen 25.januar.


Romjula 2008
Mammaen min har i et impulsivt øyeblikk meldt oss på noe hun kaller lydighetsprøve. Jeg for min del synes i grunn at jeg er lydig nok, men hun vil nok bevise for seg selv at menneskene mine har klart å lære meg noe. Etterhvert som denne lydighetsprøven nærmer seg vil det nok bli mer og mer alvor og nerver i treninga, kjenner jeg henne rett. Merker også at hun stort sett alltid legger inn noe trening på turene våre, det være seg noen dummier som blir kastet, litt fri ved foten i skogsterreng eller en innkalling eller to. Forrige dagen reiste vi på treningsbanen til hundeklubben, og der gikk vi gjennom hele lydighetsprogrammet. Mammaen min sa at hun måtte det for å se "hvor vi ligger an i løypa". Alle øvelsene gikk greit, men trenger å terpe litt på raske dekker og mer bråstopp på stå under marsj. En annen ting som forvirrer meg er at jeg er vant til innsitt foran henne, men nå vil hun ha meg direkte inn på plass ved innkalling. Det blir vel mer trening på dette framover, tenker jeg. En øvelse som jeg liker veldig godt er hopp over hinder, da vil jeg gjerne hoppe både fram og tilbake flere ganger. Jeg synes det er så morsomt å trene, nesten uavhengig av hva vi trener. Det er bare så veldig morsomt å gjøre noe sammen! Skal holde dere oppdatert på framdriften i treningen, jeg...

01.12.2008
Desember... Menneskene mine har satt opp en merkelig fyr på trappa. Skvatt nesten første gangen jeg så ham, jeg. Han er ganske liten av vekst, og jeg tror han sto på samme sted i fjor. I sommer så jeg han stå på boden i kjelleren. Det må være et fryktelig kjedelig liv, enten stå på trappa eller stå på boden. Det er en sånn nissefyr, vi har døpt ham Åge. Men men, det er visst slik sånne nissefyrer lever.

Jeg derimot må ikke stå stille på trappa eller i kjelleren hele tiden. I dag for eksempel tok pappa morten meg med på en skikkelig skogtur. Er forsåvidt på skogtur ganske ofte, men kan jo ikke skrive om det hver eneste gang. Det som var stas i dag var at det hadde kommet snø. Synes det er litt stas jeg, luktene blir helt annerledes, snøen er deilig å rulle seg i, og når jeg setter snuta nedi løssnø og blåser ut fyker det bittesmå snøkorn rundt meg. Egentlig ganske morsomt, i hvertfall fordi menneskene mine ofte ler av det. Synes det er stas når menneskene mine blir ekstra blide og glade av å være sammen med meg.

21.11.2008

Hei-hei! I dag har mammaen min og jeg vært på en deilig treningstur i skogen. Vi hadde selskap av Fancy og mennesket hennes. Herlig herlig herlig! Det er så stas å være sammen med Fancy, og jeg blir gjerne litt ivrig, men Fancy gir smekk på lanken hvis jeg blir for innpåsliten, og da må jeg jo bare respektere at hun trenger litt mer space

Vi gikk opp til bålplassen, og gjett hva som kom fram fra sekken der oppe? Dummyer!!! Yippi. I dag trente vi bare markeringer, men jeg ble litt forvirret både fordi det var en del kratt der og fordi dummyen havnet oppe i et tre en gang. Kvinnemenneskene som tilhører Fancy og meg er ikke akkurat noen kløppere i å kaste ting. Mens jeg er god til å kaste! I hvertfall kaste alle hemninger på tur i skogen med strålende vær og med Fancy ved min side

Hoppla hei!
Jaktkurs

14.september 2009
Morsomt, morsomt, morsomt... Nytt jaktkurs er gjennomført, og jeg er strålende fornøyd med både egen og Chattens innsats. Til tross for relativt dårlig rygg om dagen klarte vi å følge kurset, og fått bekreftet at han sjelden knaller, at han fikser dobbeltmarkeringer, at han vet hva utsending er, at han lar seg stoppe om han går mot feil dummy, at han klarer noe bortimot fri ved foten i skogen, at undertegnede må finne ut av hvilken kommando som skal gis i de forskjellige øvelsene, og at jeg må være konsekvent i bruken av de ulike kommandoene. Jeg har fått vite at jeg er ganske god til å korrigere raskt, for deretter snu korreks til ros når uønsket adferd byttes med ønsket adferd. Vi har også fått snust litt på nye øvelser som nærsøk på signal, stoppsignal og høyre-/venstredirigering. Denne helga har gitt stor inspirasjon til videre arbeid!

Februar 2009
Det var planlagt nytt jaktkurs i regi av Kennel Av-Zan-Iaz i februar, men pga MYE snø måtte det utsettes. Gleder oss til nytt kurs, og skriver når det er noe nytt i saken.

Selv om dette begynner å bli en stund siden tenkte jeg å skrive litt om høstens morsomste helg. Vi pakket bur, klær og utstyr i bilen og satte nesa mot Vestfold en fredag ettermiddag. Vi skulle på jaktkurs i regi av Kennel Av-Zan-Iaz, og for å slippe å måtte stå opp før "fuggel`n fiser" på lørdag morgen fikk vi lov til å komme til Inger Johanne og Dino allerede fredag kveld. Der ble vi tatt godt i mot, både to og firebent. Muttern og Inger Johanne skravlet, mens Dino og jeg hadde det morsomt med Ewita som også var der. Jeg syntes det var litt skummelt med trappa opp til stua, men når jeg først fikk stablet beina mine opp en tur var det helt greit. Etterhvert tok vi kvelden, og morgenen etter reiste vi avgårde til kursplassen. Mens alle vi firebeinte fremdeles lå i bilene hadde menneskene våre teori. Ingo fra Sverige var instruktør, dyktig dame... Etterhvert fikk vi komme ut for å jobbe, og før lunsj hadde vi litt kontakt-/lydighetstrening. Det gikk tålelig bra, i hvertfall var både jeg og mammaen min ganske fornøyde med innsatsen når vi gikk til lunsj.

Etter lunsj jobbet vi med markeringer, men mest av alt måtte vi lære oss å vente til det ble vår tur. Det må vel innrømmes at det ble noe rot i rekkene innimellom. Dagen gikk fryktelig fort og plutselig var den over, og vi reiste hjem til Dino igjen. Dino er morsom å besøke, han er like interessert i å leke som meg selv.

Menneskene våre som hadde blitt med oss på kurs var litt slitne på kvelden, så det ble stille og rolig, og det ble ikke akkurat langt på natt før vi stupte i bingen.

Søndag forsatte vi der vi slapp, og alle hadde sine utfordringer å stri med. Det vi erfarte at vi i hvertfall må sørge for å opprette er større grad av "ordning ock reda", som Ingo kalte det. Også søndag gikk veldig fort, og før vi visste ordet av det var kurshelgen over.

Det ble snakk om å arrangere et oppfølgingskurs utpå våren. Både mammaen min og jeg håper på at det blir noe av, og kommer til å melde oss umiddelbart om noe sånt blir aktuelt. Og mens vi venter finpusser vi på "ordning ock reda"...

Her ligger jeg å slapper av etter innsats i de Vestfoldske skoger...