13.01.2010
Må bare bøye meg og medgi at jeg ikke er langt så flink til å oppdatere sidene som jeg burde vært, men sånn er det bare... Det har rent mye vann i bekken siden sist gang, men litt nytt kan jeg da fortelle om. Kan begynne med sykehistorien først:
Chatten måtte som nevnt fjerne mandlene, og vi dro av gårde med friskt mot en tirsdag morgen. Chat var som vanlig blid og glad og svinset lykkelig inn til veterinæren. Dop ble gitt og Chatten var i drømmeland. Og der ble han en stund... Veternæren svettet og bannet, men etter halvannen time var begge mandlene i søpla. Dette er visst en relativt kronglete operasjon på en flat, det er langt og trangt bak til der de sitter. Tilslutt var han ferdig og det var bare å vente på at bikkja skulle våkne. MEN - det var ikke gjort i en håndvending. Han sov og sov og sov og sov...... Fikk ristet liv i ham etter noen timer, og han sjanglet seg ut i bilen. Han minte i grunn om en russ med relativt høy promille og flere våkenetter på samvittigheten. Vel hjemme igjen fortsatte sovingen i sofaen, og halen slo bare en gang når "mormor" kom på besøk. Da er han vanligvis overlykkelig, og vil helst bære alle skoene i hele huset til ære for henne...
Dagen etter var han litt mer våken, men stakkaren skjønte jo ingenting for han klarte ikke bjeffe. Hadde litt vondt av ham, det var tydelig at han ikke var helt seg selv. Han ble gradvis bedre, men jeg synes det tok lang tid før han var blitt seg selv igjen sånn ordentlig.
I etterkant av operasjonen har han vært i form, så det er tydelig at det var riktig å fjerne mandlene. Han er litt var for å bli våt og kald (eller kanskje det er vi tobeinte som er mest var for dette???), og har vært litt harkete nå som det har vært på det kaldeste. Vi er nøye på at han ikke ligger i kald bil etc, vil ikke gamble på flere runder med luftveisinfeksjoner.

Det har blitt dårlig med organisert trening i vinter, av ulike årsaker, men det blir litt sporadisk apportering, søksøvelser og lydighet. Når han var syk ble det lite aktivitet med det resultat at han ble litt for rund. Men det gikk fot av igjen når han ble frisk og fit for fight igjen. Stilte på et par utstillinger hvor det ble blått fordi han var for rund, men på Kongsberg var han tilbake i shape og resultatet ble absolutt akseptabelt igjen Se under arkfane "Resultater".

14.09.2009
Chatten skal fjerne mandlene. Har aldri hørt om noen hund med hovne mandler før, men det er visst ikke helt uvanlig. Dette har vært en historie lang som et vondt år, men kan kort oppsumeres slik: sykemeldt hund i ganske lange perioder, med det resultat at det har blitt lite aktivitet å skrive om. Har nå vært på jaktkurs, sjekk siden "kurs og treninger".


25.03.2009
Vi har vært på besøk hos valpene et par ganger og de er så skjønne. Sist helg var Chatten med også, han syntes nok det var noen merkelige krabater. Skal se om jeg klarer å legge ut noen bilder i fotoalbumet.

09.02.2009
Jippi, jeg har blitt "farmor". Siden det er bikkja som har formert seg og ikke sønnen i huset kan jeg vel ikke kalle det barnebarn, kanskje et greit begrep kan være valpevalper??? Det ble 2 brune hanner og 3 svarte tisper. Gleder meg til vi får komme på besøk og hilse på. Har du lyst til å lese mer kan du finne både bilder og info på Kennel Lauperaks sine sider (www.lauperak.no).

07.02.2009
Jaktcup retrieverklubben. 1.post var fri ved foten. Vi har fått trent en del og når vi har trent har vi trent godt. Reiste derfor avgårde i et forrykende snøvær med god følelse i magen og store forventninger til dagens aktivitet. Det var 29 stykker i klassen, og vi måtte vente en god stund før det var vår tur. Chatten ble mer og mer ivrig, og når det endelig ble vår tur var han TENT... Fram til dommeren og hilse på gikk greit, men så begynte tullet. Han oppførte seg nogenlunde greit til midtveis uti oppgaven, men plutselig blokkerte han fullstending. Knallet på apporten, og på veien tilbake var han bare middels interessert i å følge meg, nesa var i bakken hele veien. Det luktet nok veldig godt der... Han avsluttet med å stå med snuta plantet nedi ei fin tisserose i brøytekanten, og jeg valgte til slutt å sette på ham bånd for i det hele tatt få ham med meg. Fryktelig irriterende, vet at han vet hva han skal gjøre, men så gir han jevnt fa..., og blokkerer fullstendig. Jeg må innrømme at jeg var lite fornøyd når vi reiste hjem. Så nå er det lederskap, lydighet, lederskap, lydighet, lederskap og lydighet som skal trenes framover. Men vi gir ikke opp! Siste helga i februar skal vi på jaktkurs igjen. Det gleder vi oss veldig til

27.01.2009
Nytt år og nye muligheter. Tastaturet trakteres nå av en av de tobeinte i familien, Chatten er langt borti drømmeland i sofakroken...
Da har vi altså debutert i lydighetsringen. Var godt i gang med trening, og hadde god progresjon, men typisk nok kom Mr.Virus og tok helt knekken på undertegnede, så rett før konkurransen ble det ei drøy uke under dyna med dårlig stemme og stort forbruk av nesespray og halstabletter. Fikk vel derfor ikke den oppladningen vi kunne trenge. For undertegnede er det vel 8-9 års tid siden sist vi var i en lydighetsring og da med en annen hund, så nervene var absolutt tilstedeværende.

Jeg visste at øvelsen stå under marsj var et kritisk punkt i programmet, men var spent på alle øvelsene. Trener en del alene, og da er det alltid spennende hvordan ting fungerer med masse forstyrrelser med i bildet. Har rett nok trent litt med hundeklubben, men ikke på langt nær så mye som jeg kanskje burde...
Derfor var jeg spent på de fleste øvelsene. Tannvisning var jeg usikker på fordi gutten er så innmari glad i folk at jeg fryktet at han skulle logre ut av sitt gode skinn. Men det gikk bra, en 10`er på den. Fellesdekk kunne være spennende, ikke noe problem å bli liggende i både og vel når man er alene, men hva skjer inne i en idrettshall med mange hunder og mye forstyrrelser? Alt gikk supert helt til oppsitt, da spratt han opp før kommando ble gitt og det medførte 1 poeng trekk. Lineføring, fri ved foten, dekk fra holdt og innkalling gikk tålelig greit, men noe småplukk bl.a.med skjeve sitter. Men så begynte elendigheten: Stå under marsj ble bare tull, 0 på den. Så fritt hopp over hinder: Vi har hatt utfordringen at han har tjuvstartet på hopp, derfor har vi terpet på at det slett ikke er sikkert at det skal hoppes selv om det er et hinder der. Det førte til at han på lydighetsprøven ikke hoppet i det hele tatt, men istedet smatt elegant rundt i stedet. Siden øvelsen er "hopp over hinder" og ikke "løp rundt hinder" ble det 0 der også.

Derfor ble vel ikke poengsummen noe voldsomt å skryte av, men vi fikk jo i hvertfall en gjennomkjøring og en visshet om at vi er et stykke på vei.

Vi har forresten bestemt oss for å bli med på retrieverklubbens jaktcup. Det skal bli spennende.

En annen ting som ofte streifer innom tankene om dagen er Chattens første avkom. Termin om en drøy uke, er veldig spent på resultatet...




Romjula 2008
Juleaften er vel overstått. Koselig i jula, jeg får alltid noe ekstra godt å spise, og det er alltid morsomt å få pakke opp julegavene mine. Har lagt ut noen nye bilder i fotoalbumet, så titt innom der!
Vi har meldt oss på lydighetsprøve i slutten av januar. Derfor blir det intensivering av treninger framover. Følg med på siden "kurs og treninger".
Ellers venter vi på nytt fra dama mi og hennes familie, jeg for min del tenker ikke så veldig mye på det, men jeg vet at muttern (og broren min, Lasse) er veldig spente på om det blir noen småtroll der.


15.12.2008
Snart jul... Det har kommet opp stjerner i vinduene, i helga luktet det strykespray så nesa mi ble nesten helt overstimulert, og det beste av alt: det er fyr i peisen nesten hver dag. Når det er god fyr i peisen elsker jeg å ligge langflat rett foran den og kjenne varmen svi litt i værhåra. Misforstå meg ikke, selvfølgelig er det deilig med en god tur ute i frisk luft, men etter en slik tur fortjener man jo litt peiskos, eller hva???

Forresten: Forrige helg var vi på besøk på fødestedet mitt. Der er det alltid så mange lekre damer, men de fleste er jo i slekt med meg på en eller annen måte, så der må man jo i anstendighetens navn holde seg litt i skinnet. Men det kom ei annen dame dit, o-la-la! Hun er lekkert brun og luktet ubeskrivelig deilig. Hormonene bruste, og kanskje jeg om en liten stund skal bli pappa. Menneskemammaen min er helt tussete og er nesten litt stolt over mine bragder. Jeg for min del synes det er en selvfølge å gå litt varsom fram når man skal kurtisere, og mine anstrengelser ble jo belønnet med toppgevinst, så det er tydelig jeg ikke er helt på jordet når det gjelder reproduksjon. Det er forresten bilde av min utkårede (Vemina) i gjesteboken min, for hun har lagt igjen hilsen til meg der.

Ellers blir det mye turer på meg om dagen, pappaen min og jeg er på lang tur hver dag. Mammaen min er litt opptatt for tiden, hun snakker stadig om at det er litt hektisk på jobben og mye på kveldstid, derfor har det ikke blitt så mye trening i det siste.